På sida som linken under tilhører står det litt om hva Bibelsyn er. Det står at det går ann å dele inn tre hovedmåter å lese bibelen på, og at disse kan deles opp ytteligere. Og det er umulig å lese Bibelen uten å tolke det som står der personlig, påvirket av hvilken bakgrunn, kultur og erfaring man har.
http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/eiklibr/bibelsyn.html
”Taus om sitt homo-syn”
I likhet med Dagfinn Høybråten (KrF) nekter også pinsevenn og statsråd Ansgar Gabrielsen (H) plent å fortelle hva han mener om homofili.
Det står altså i artikkelen at verken Dagfinn Høybråten eller pinsevenn og statsråd Ansgar Gabrielsen bil uttale seg om sitt syn på homofili. Et stykke nede i teksten står det imidlertid at Filadelfia, menigheten som Gabrielsen er med i, står for et konservativt bibelsyn.
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=214411
tirsdag 27. januar 2009
fredag 9. januar 2009
ETIKK
Oppgave: Velg deg en etisk valgsituasjon/ et etisk dilemma som du drøfter på et selvstendig grunnlag.
Jeg har valgt å drøfte et omdiskutert tema som går ut på eutanasi, altså aktiv dødshjelp.
Eutanasi
Grunnen til at jeg valgte å skrive om dette etiske dilemmaet er at jeg synes det er et viktig etisk problem, som det er store uenigheter om. Som wikipedia skriver så går Eutanasi ”ut på å fremskynde en persons eller dyrs død med et ønske om å utføre noe godt, vanligvis for å lindre lidelse”. Da er vi altså inne på dette med døden. Et menneske blir født og skal dø, slik er det. Derfor er det flere som mener at aktiv dødshjelp blir helt feil, ved at menneske går over en grense ved å ta et annet menneske sitt liv, før det opplever sin ”naturlige død”. Noen mener at legene har plikt til å redde liv, og derfor burde de ikke bruke aktiv dødshjelp for å hjelpe noen som lider, det er et pliktetisk argument. Mens de som er for Eutanasi mener derimot at det er legenes jobb å hindre lidelser, og det er derfor selvsagt at de må ty til aktiv dødshjelp hvis det kan befri pasienten fra lidelsene sine. Et annet argument som de som er for eutanasi bruker er ”selvbestemmelsesargumentet”. Det går ut på at vi må respektere pasientens ønske, hvis pasienten vil slippe å leve med sterke smerter og lidelser så bør pasienten få lov til det. Samtidig så bør en også tenke på familien, som dermed mister en nær person. Derimot så bør de kanskje respektere pasienten sitt ønske, for det er han som går igjennom lidelsene.
I ”de ti bud” hentet fra kristendommen står det: ”du skal ikke drepe”. Og det er mange religiøse mennesker, de fleste kristne, som mener at det ikke kan regnes som en god handling å drepe noen. De ser på livet som en gave gitt fra Gud, og det blir en fornærmelse ovenfor ham å ”kaste det bort”. Dette blir snakk om pliktetikk. Andre skeptikere er redd for at legene kanskje kan bli fristet til å utføre eutanasi for å redusere medisinske utgifter eller at det oppstår et press fra familie eller andre. Dessuten kan de negative konsekvensene som kan oppstå ved eutanasi svekke tilliten som folk har til legene. Et holdningsetisk argument i mot eutanasi er at det kan ligge uetiske og egoistiske tanker bak ønsket om å aktivt ta noen sitt liv.
Det er altså mange argumenter både mot og for eutanasi, det må imidlertid legges til at det først og fremst er aktiv dødshjelp som det er mest uenighet om. Passiv dødshjelp er det mer enighet om at skal være lov. Passiv dødshjelp vil for eksempel bety at man ikke tvinger pasienten livsnødig medisinering og behandling, men gir han muligheten til å nekte. Passiv dødshjelp kan også være å ikke hindre noen i å ta selvmord.
Det finnes mange argumenter både for og mot aktiv dødshjelp. Det er både problemer og løsninger med aktiv Eutanasi, og det er ganske vanskelig å sette seg selv i en slik situasjon som både pasienten og legen opplever. Det må være veldig vanskelig å velge mellom lidelser og døden, siden det har så store konsekvenser. Da tenker vi konsekvensetikk. Jeg kan godt forstå de som er helt sikre på at de heller vil sovne inn enn å forsette med behandlinger og lidelser resten av sitt liv. Disse burde vel få bestemme om de vil død eller leve, det er deres eget liv.
KILDER:
http://no.wikipedia.org/wiki/Eutanasi sist endret 25. nov 2008 kl. 01:51.
”Tro og tanke”, skrevet av Gunnar Heiene, Bjørn Myhre, Jan Opsal, Harald Skottene og Arna Østnor. Aschehoug 2008. Side 293, 285 0g 286.
Jeg har valgt å drøfte et omdiskutert tema som går ut på eutanasi, altså aktiv dødshjelp.
Eutanasi
Grunnen til at jeg valgte å skrive om dette etiske dilemmaet er at jeg synes det er et viktig etisk problem, som det er store uenigheter om. Som wikipedia skriver så går Eutanasi ”ut på å fremskynde en persons eller dyrs død med et ønske om å utføre noe godt, vanligvis for å lindre lidelse”. Da er vi altså inne på dette med døden. Et menneske blir født og skal dø, slik er det. Derfor er det flere som mener at aktiv dødshjelp blir helt feil, ved at menneske går over en grense ved å ta et annet menneske sitt liv, før det opplever sin ”naturlige død”. Noen mener at legene har plikt til å redde liv, og derfor burde de ikke bruke aktiv dødshjelp for å hjelpe noen som lider, det er et pliktetisk argument. Mens de som er for Eutanasi mener derimot at det er legenes jobb å hindre lidelser, og det er derfor selvsagt at de må ty til aktiv dødshjelp hvis det kan befri pasienten fra lidelsene sine. Et annet argument som de som er for eutanasi bruker er ”selvbestemmelsesargumentet”. Det går ut på at vi må respektere pasientens ønske, hvis pasienten vil slippe å leve med sterke smerter og lidelser så bør pasienten få lov til det. Samtidig så bør en også tenke på familien, som dermed mister en nær person. Derimot så bør de kanskje respektere pasienten sitt ønske, for det er han som går igjennom lidelsene.
I ”de ti bud” hentet fra kristendommen står det: ”du skal ikke drepe”. Og det er mange religiøse mennesker, de fleste kristne, som mener at det ikke kan regnes som en god handling å drepe noen. De ser på livet som en gave gitt fra Gud, og det blir en fornærmelse ovenfor ham å ”kaste det bort”. Dette blir snakk om pliktetikk. Andre skeptikere er redd for at legene kanskje kan bli fristet til å utføre eutanasi for å redusere medisinske utgifter eller at det oppstår et press fra familie eller andre. Dessuten kan de negative konsekvensene som kan oppstå ved eutanasi svekke tilliten som folk har til legene. Et holdningsetisk argument i mot eutanasi er at det kan ligge uetiske og egoistiske tanker bak ønsket om å aktivt ta noen sitt liv.
Det er altså mange argumenter både mot og for eutanasi, det må imidlertid legges til at det først og fremst er aktiv dødshjelp som det er mest uenighet om. Passiv dødshjelp er det mer enighet om at skal være lov. Passiv dødshjelp vil for eksempel bety at man ikke tvinger pasienten livsnødig medisinering og behandling, men gir han muligheten til å nekte. Passiv dødshjelp kan også være å ikke hindre noen i å ta selvmord.
Det finnes mange argumenter både for og mot aktiv dødshjelp. Det er både problemer og løsninger med aktiv Eutanasi, og det er ganske vanskelig å sette seg selv i en slik situasjon som både pasienten og legen opplever. Det må være veldig vanskelig å velge mellom lidelser og døden, siden det har så store konsekvenser. Da tenker vi konsekvensetikk. Jeg kan godt forstå de som er helt sikre på at de heller vil sovne inn enn å forsette med behandlinger og lidelser resten av sitt liv. Disse burde vel få bestemme om de vil død eller leve, det er deres eget liv.
KILDER:
http://no.wikipedia.org/wiki/Eutanasi sist endret 25. nov 2008 kl. 01:51.
”Tro og tanke”, skrevet av Gunnar Heiene, Bjørn Myhre, Jan Opsal, Harald Skottene og Arna Østnor. Aschehoug 2008. Side 293, 285 0g 286.
Abonner på:
Innlegg (Atom)